Innkjøring av valper

Innkjøring av valper

Innkjøring av valper

Det er mange måter å kjøre inn valper på. Den ene måten er ikke bedre enn den andre, men avhenger av hundene og den enkelte hundekjører. Mye avhenger av hvor mange valper som skal kjøres inn, hva slags hunder det er, tilgang på egnede løyper og når på året det er. Hvor mye tid den enkelte bruker på det og hvor gamle valpene er opp til den som skal gjøre det og varierer fra kjører til kjører. Den strategien som jeg beskriver under er derfor kun én måte å gjøre det på – det er ingen fasit!

 

 

Begynne sent

De gangene jeg har kjørt inn hunder har de debutert foran sleden forholdsvis sent, de har vært 10 måneder og vel så det. Men, jeg ser på det å trekke, i linesett, foran en slede kun som et skritt på en lang vei til det å bli en langdistansehund, dvs å trekke en tung slede, lange distanser sammen med flere andre hunder i et spann. Jeg undrer meg derfor over at  enkelte sier at de kjørte inn valpene sine den og den dagen eller at de skal kjøre inn valpene til helgen. Men, det er mange måter å tenke rundt dette på og mange måter å gjøre det på.

 

Gå med sele

Før jeg setter valper foran sleden har de gått mye med sele på. De har gått med den mens de har vært løse, de har hatt den på og trukket meg i belte på tur, én og én, to og to og tre og tre. I begynnelsen trekker de kun noen meter, så hundre meter, deretter to hundre meter, en kilometer og så videre.  Ideen med dette er at de venner seg til selen og det å trekke på en stressfri måte og i en trygg situasjon. Det er lett å kontrollere farten og evt farer i miljøet. På denne måten får jeg også en følelse med den enkelte valp og hvordan de opplever det å trekke. Det er stor forskjell på valper og hvor trygge de er i nye situasjoner som det å ha på sele. Noen hiver seg i selen med en gang, andre går bakover, noen vil ut av selen, noen vil gå og gjemme seg under et tre eller gå rundt en stein. Når jeg går med én og én eller to og to får jeg dermed en følelse med hvilke som kan gå hvor i spannet, hvilke som trenger mer tid før de settes i spann osv. Når valpen har vært igjennom en slik tilnærming til sele og trekking vil den første gangen foran sleden, vognen eller firhjulingen være en moderat opplevelse, sammenliknet med om valpene aldri har hatt på eller vært festet til et bånd.

 

Første gang foran sleden

Første gang jeg spenner inn valper foran sleden er de gjerne 6 til 8 stykker. Det jeg har pleid å gjøre er å ha en sikker leder foran, enten alene eller sammen med en av valpene, avhengig av om jeg er sikker på om den voksne ikke vil kjefte eller snappe på valpen, og om jeg har valper som er trygge nok til å gå foran. Jeg liker å ikke bruke nakkeliner på valpene, og det kan jeg gjøre fordi de allerede har skjønt at de skal gå fremover, ikke bakover og lage surr. Dersom de ikke helt har skjønt tegninga her er det veldig lurt å bruke nakkeliner på alle. Jeg pleier ikke å bruke frontanker på voksenspann, men med valper er det helt nødvendig. Dersom det ikke er snø fikserer jeg fronten på linesettet i en portstolpe eller liknende. Selv om jeg bruker en stødig voksen, leder foran, drar valpene lett med seg hele sulamitten rundt og plutselig har de tatt en runde rundt sleden, eller er på vei inn i hundegården igjen.

 

Forberedelser er alt

Det er viktig å forberede seg godt til den første turen med valpespannet. Sikre sleden eller firhjulingen, sikre fronten, bruk et linesett som det ikke gjør noe om blir tygget på etc Dersom alt er planlagt og du har gjort det så sikkert og trygt som mulig, kan du beholde roen selv om situasjonen blir bråkete og tilsynelatende kaotisk. Du slipper å være redd for at valpene snur 180 grader, eller at de drar av gårde med doningen eller at de river istykker løpslinesettet ditt. Selv om valpene bråker og rykker kan du ta det med ro, holde hodet kaldt og gjøre det du skal gjøre. For å være på sikre siden kan det være lurt å være flere, spesielt om du er usikker på om snumuligheter eller om du kan møte andre.

Første turen i spann går ca 300 meter. Her har jeg en plass jeg kan snu. Men for å være sikker på å ikke få noe kluss og for å få en pause stopper jeg, gir de en godbit og masse ros, slipper hundene og lar de leke litt. Da er det en fordel å ha god kontakt med de slik at de kan kalles inn og spennes foran sleden og ta turen hjem.

 

Motivasjon

Neste tur går litt lenger. Fortsatt med lav fart og med mye ros. Hele tiden passer jeg på om noen har tråkket over liner eller om noen blir plaget av sidemannen. Jeg er opptatt av at alt som har med trekking å gjøre er så positivt som mulig. Jeg tror at hunder trekker fordi de liker å trekke, dvs belønningen er trekkingen i seg selv. Det er derfor det er så viktig at situasjonen blir så fri for negativitet som mulig.

I tillegg til å kjøre korte turer synes jeg det er viktig å holde farten nede. Både fart og distanse er viktige faktorer når det gjelder å ivareta gnisten og lysten hos hundene. Unge hunder vil løpe og trekke og inntil et punkt vil de ikke merke at de blir slitne. Men fordi de ikke har trening – kondisjon og muskulatur vil de forholdsvis raskt slite seg ut. Dersom dette skjer gjentatte ganger vil opplevelsen av at det å trekke er det beste som finnes, erstattes av opplevelsen av at det å trekke er slitsomt. Derfor synes jeg det er viktig å få etablert et solid fundament av gode opplevelser med trekking og la hundene få bli skikkelig modne før de erfare det å bli slitne. Jeff King snakker om at hundene, også voksne hunder, aldri bør bli skikkelig slitne men hele tiden ha litt igjen, slik at de tror at de alltid har overskudd og at de klarer alt! Dette kan være noe å ha i bakhodet når valpene står foran sleden.

 

Atferd

Helt fra starten tenker jeg på at valpene skal utvikle en konstruktiv atferd knyttet til trekkingen og ikke la negativ og ødeleggende atferd feste seg hos enkelte eller hele spannet. La valpene være valper og respektér at de trenger å venne seg til den nye situasjonen. Men la de heller ikke holde på med ting som å bite på linesett, sele eller sidenmannen gjentatte ganger. Ikke la de bytte side og lene seg på den andre hunden i seksjonen. Og for alle del – ikke la noen snu seg og gå motsatt vei, aller minst potensielle lederhunder. Det er mye lettere å lære unghunden hva som er greit og ikke greit enn å avlære unoter hos en voksen hund. Et viktig element ved innkjøringsprosessen er å forsterke motivasjon og ønsket atferd og dempe eller å fjerne uønsket atferd. Atferd som det å bite liner korrigerer jeg  ved å stå ved siden og snakke strengt med hunden med en gang den biter, lar den forstå at det ikke er noe alternativ å bite. Samtidig lar jeg alltid hundene , unge som gamle, bjeffe og hoppe og være gærne i starten.

Spørsmålet om du skal velge slede eller atv er litt opp til hver enkelt eller hvor mange hunder du har. Det er mange fordeler med å bruke slede. Er det bra med snø og du har et lite spann, og du har tilgang til løyper uten for mange andre er slede veldig bra. Har du mange du skal kjøre samtidig og forholdene er litt så som så kan det være greit å bruke firhjulingen selv om det er vinter. Da har du full kontroll (vurdér kjettinger på hjulene) over spannet.

Inge Bugge Knudsen